Hvalhai safari til Richelieu Rock, Thailand 1997

Avreise Skogveien

Jimmy's lighthouse, Chalong.

Det startet for et par år siden, noen BUK’ere ville ut i verden for å se andre ting enn kråkeboller, sjøanemoner og gjørme. Det ble diskutert mange forskjellige reisemål, men det ble til slutt bare et alternativ som stod igjen THAILAND. Første året var det bare en som meldte seg på, så året etter ble Tore Ring kontaktet og han kom og viste BUK’ere hvordan det kan være. Det ga noe bedre resultater, det meldte seg på 3 BUK’ere (Thorleif H., Anders og Bjørn Ø.) og turen var i boks. Året var 1997 og turen startet under perfekte forhold, 3 dager med tett snøvær og kulde. Se  Film

Hvalhai

Hvalhai.

De 3 (musketerer) ble kjørt til Gardermoen av en frivillig sjel (fatter'n), og ruslet inn i avgangshallen med kofferter og fotoutstyr. Etter noe krangling fikk vi med alt utstyret og satte kursen mot Stockholm sammen med 180 andre nordmenn, hvor vi skulle plukke opp noen svensker ca. 180 stk.). Det ble en lang og tøff tur (takk til fru alkohol) med et gammelt DC10 fly (krøttervogn) ned til Thailand og Phuket.
Det første sjokket kom ved utgangen, det var 36 grader utenfor, det var natt og ingen for å møte oss ! Etter å ha samlet noen av tankene, fikk vi tak i en turoperatør som hadde mobiltelefon og fikk ringt til Colona II for å høre hvor vi skulle møte opp. Vi hoppet inn i en taxi og kjørte ca. 1 time før vi var fremme ved stranden og Jimmy’s lighthouse hvor båten skulle ligge. Vi fant ikke noen båt, så vi gikk inn til Jimmy, tok 1,2,3,…… øl (det smakte ……….!!) og byttet til shorts for å tilpasse oss den nye temperaturen. Etter å ha bestilt litt snacks kom Freddy, han hadde vært på hotellet vi skulle bo for å hente oss. Nå var det midnatt (fortsatt 36 grader) og vi ble fraktet ut til Colona med gummibåt, hevet anker og vi var på vei !
Vi sitter å prater litt med Freddy før vi går å legger oss. Om natten har Freddy og Øystein (vår eminente divemaster?) kjørt nonstop og Vi nærmer oss det første dykkemålet som var ved Similan Island. Vi begynner å finne frem medbrakt dykkeutstyr og får resten av utstyret fra Freddy (flaske, bly, vest og drakt?). Når jeg får overlevert drakten (3 mm uten armer og bein) tenker jeg; Dette kommer til å bli kaldt!
Vel fremme og fortøyd i bøya, begynner vi å ta på utstyret. Det var ikke mye: badebukse, drakt, flasker, computer, føtter og maske.

Hvalhai

Slå den!

Vi ser at det er en del strøm i vannet, men vi har gummibåt så det går bra.
Sjokk nummer to :
Vannet holder 28,5 grader og det er varmere en hjemme i badekaret. Jeg begynner å tro at dette blir en perfekt dykkeuke. Når vi kommer ned til bunnen er det et utrolig liv med fisk, og det er en mengde forskjellige koraller. Forskjellen fra Rødehavet er at her er det mye stor stein på bunnen som korallene vokser på.

Hvalhai Richelieu-rock

Hvalhai!!!!!!

Etter lunsj blir det et nytt dykk, denne gangen på Fantasea reef før kvelden. Så setter vi kursen nordover mot Surin Island. Vi dykket to ganger på noen små øyer (Koh Bon og Koh Tachai) som ligger midt imellom disse øygruppene, Det var blitt mørkt når vi kom fram til Surin Island og sjøsigøyner landsbyen, så ingen sightseeing denne dagen. Vi satt på dekk utover kvelden og bekymret oss for været i Norge. (he-he) Dagen etter er det tidlig opp (kl. 10) for dette er dagen nå skal vi ut til et lite undervannsskjær som heter Richelie Rock og hvalhai. Det er ca. 3 timers gange fra Surin Island. Vi sitter stort sett i skyggen og har smurt oss inn med solfaktor 20.
Vel fremme fortøyer vi på en bøye og gjør oss klare til å gå i vannet. Det er en viss nervøsitet blant oss. Vi kontrollerer kamerautstyret for 5. gang og med sommerfugler i magen hopper vi i vannet. Vi fikk beskjed om at hvis vi så hvalhai så måtte en av oss komme opp og varsle Freddy, for han har ennå ikke sett en hvalhai. Vi var usikre på hvilket dyp som hvalhaien ville være lettest å oppdage, så jeg gikk ned til 30 m, mens de andre ligger noe grunnere og begynte å filme diverse fisk og noen små leopardhaier. Etter 10 minutter hørte jeg plutselig noen som skriker under vann, det er Anders som ligger 15- 20 meter over meg som prøver å få kontakt, og jeg skjønner at noe er på gang ut i fra viftingen med armer og bein. Jeg begynner å svømme oppover mot ham og vrir litt på hodet og der på 7-8 meters dyp, 5 meter unna, kommer den største fisken jeg noen gang har sett under vann, det er en hvalhai på 6-7 meter. Det er som å se et hangarskip under vann. Pulsen og pustehastigheten øker til et faretruende nivå mens jeg svømmer mot hvalhaien og filmer. Alt annet blir glemt og det er kun å få filmet mest mulig. De ble brukt store mengder luft og etter 15 minutter måtte jeg forlate hvalhaien og svømme tilbake til båten. Freddy hadde hoppet i vannet for å se hvalhai, men ikke denne gangen heller. Under lunsj ble det videovisning for de som ikke hadde sett hvalhai, og mye prating. Neste dykk var mer avslappet og vi hadde ikke mye tro på å få se hvalhai på dette dykket. Mens Anders og jeg svømmer rolig på 8 meters dyp og filmer småfisken på korallene, kommer det på nytt en hvalhai sigende inn mot oss. Denne gangen var hvalhaien 9-10 meter og med en mengde fisk rundt munnen. Dette er utrolig, hvalhai på begge dykkene. Jeg setter i gang med å filme og svømmer det jeg kan for å holde følge med denne enorme fisken. Etter 4-5 minutter må jeg gi opp, og svømmer tilbake mot båten. Nå hadde Freddy hoppet ut i vannet for 3. gang for å få se hvalhai, men heller ikke denne gangen klarte han det. Etter disse 2 fantastisk dykkene returnerte vi til Surin Island, hvor vi gikk i land og besøkte sjøsigøynerlandsbyen. Disse har levd her i flere hundre år. Dagen etter satte vi kursen sydover og halve dykketuren var over. Vi stoppet enda en gang på de små øyene tilbake til Similan Island og ankret opp om kvelden ved Donald Duck bay. Her fikk vi turens eneste nattdykk og for første gang på 5 dager satt vi foten i land. Og for et sted : kritthvit sandstrand, turkist vann på 31 grader og palmeskog. Vi tuslet gjennom skogen til den andre siden av øya hvor hovedkvarteret til øy oppsynet var.
Det er ikke umulig at vi kunne ha klart å leve slik noen uker…..mnd?
Nå bar det tilbake til Phuket og vi ble satt i land på en enorm sandstrand (Patong Beach), 100 meter fra hovedinngangen til hotellet vårt, og den mest fantastiske dykkeferien jeg har hatt var over.

Copyright © Bjørn Ødegaard (1997-) All Rights Reserved

Tilbake  Tilbake til hovedside Tilbake  Tilbake til bildeoversikt.