TRYKKAMMERBEHANDLING.
Dykking på vrak i Florø.
Uklare grenser under vann, blir ofte tydelige på overflaten. Det var en flott langhelg ombord i MK Stabben på Florø kysten høsten 98. Bo-ombord har sine klare fordeler med enkel tilgang til gode dykkemål, og kort vei til vannet. Den friske sjøluften blandet med tjærelukt fra tauverket ombord gjør godt i kropp og sjel.
Har du problemer på jobben, konsentrasjonsvansker eller er du blitt mindre sosial ?
Når man har dykket en stund med det samme utstyret, så er det å ta på seg drakta omtrent som å ta på seg jakka. Det går nesten automatisk og en kjenner straks at alt er på plass. Når man får bedre kontroll over dykkingen og en ekkel følelsen av å ha sett alle kråkebolleneog sjøstjernene før, kommer lysten for å utvide reportoaret noe - Vrakdykk og fotografering er mine klare favoritter. Det ble mye dykking på turen til Florø. Ikke uvanlig mye eller på ekstreme dybder, men det var bra forhold som fristet til dykk utover Norsk tabell (men "lovlig" på min computer). Kamskjell, rødspette og annet snadder ble lempet opp i fangstnettet og to dykk om dagen var en ren fornøyelse. Tilsammen ble det 6 dykk på 3 dager.
Symtomer.
Fortsatt sjøgang - etter fire dager på land. I de følgende dagene etter turen var jeg plaget av en unormal trøtthet og svimmelhet. Følte imidlertid ikke at dette som unormalt siden jeg hadde bodd på båt i tre dager (og avsluttet med en grytidlig hjemreise med fly) . Onsdag (som var den tredje dagen) følte jeg meg dessuten "ganske bra"!
Men på torsdag kom svimmelheten tilbake for fullt. Sammen med irriterte øyne, hodepine og en unormal kraftig trøtthet. Var dette symptomer som jeg ante en mulig bakenforliggende årsak til.På jobben torsdag ettermiddag bladde jeg meg derfor nedover i mobiltelefonen og kom til +47 55323003. Dette nummeret ligger lagret i telefonen under DYKKER ULYKKE.
Det føltes faktisk litt flaut å ringe, så jeg fant meg et avsidesliggende kontor og slo nummeret til Haukeland sykehus. Jeg ble tatt i mot på en meget vennlig og profesjonell måte. Dykkerlegen som var på vakt ble søkt opp, og Dr. Kjetil Grong ringte tilbake etter få minutter. Etter en halvtimes prat og gjennomgang av hendelses forløpet. Var det fortsatt noe usikkerhet knyttet til symptomene da jeg opplyste at andre deltagere fra turen muligens hadde fått influensa. Vi ble enige om at jeg skulle ringe tilbake dagen etter, fredag klokken 9. Fredag var jeg fortsatt litt svimmel, med svak hodepine og irriterte øyne. Telefonen til Haukland ble utsatt, for jeg følte meg da litt bedre !
Klokken 10 ringte derimot Ketil Grong, og jeg måtte innrømme ovenfor meg selv at symptomene fortsatt var tilstede, og at jeg slett ikke hadde noen gryende influensa. 12:30 samme dag, satt jeg på BU065 fra Oslo til Bergen, med pakket bag for et 3-4 dagers opphold. Å benytte flytransport til trykkammer ble vurdert som uproblematisk siden det var gått såpass lang tid (bare trykkammeret på Haakonsvern var operativt i denne perioden).
Lite lyst på å få kroppen fordelt utover Haakonsvern...
4 timer og 53 minutter tanken.
Fremme på på Haakonsvern ble jeg mottatt av Dr. Ketil Grong, som startet med en legeundersøkelse for å teste følsomhet og synkronisering. Følsomhet blir bla. testet med forsiktig berøring av huden med bomull og svake stikk med nål. (for at jeg skulle kjenne etter om det var ulike inntrykk på for eksempel høyre og venstre arm). Synkronisering testes med bla.det å sette pekefingerne mot hverandre, med armene over hodet. Konklusjonen var synkroniseringsproblemer og svake berøringsmessige ulikheter. Trykkammer ble dermed gjort klart.12mg Decadron , og "små rosa" piller for å motvirke kvalme og andre symptomer på oksygen forgiftning ble tatt. (Dykking med ren oksygen til 18 meter er heldigvis ikke forbundet med de samme farene som når man er under vann, der grensen er satt til maksimum 9 meters dybde).
Tabell 6 er i gang.
4 timer og 53 minutter venter meg i tanken - med 18 meter som største dybde.
Høy konsentrasjon av oksygen er eksplosjonsfarlig og alle gjenstander som kan lage gnister må legges igjen utenfor. Mulighet for en eksplosjon inne i tanken er riktignok ikke stor, men lysten på å få kroppen fordelt utover Haakonsvern er enda mindre, så alle lommer tømmes og belte fjernes.Sikkerheten er alltid meget god. En "Tender" (her ved UM. Lothe) er alltid med på dykkene. Tender bemanner kraner, koblinger, uvanlig utstyr og for å være behjelpelig hvis det skulle oppstå komplikasjoner. Det var også hyggelig med selskap når man tilbringer nesten 5 timer i en 6m² spartansk møblert ståltank! et er "sluser" i begge ender av "Storegutt"(som den største trykktanken kalles). Den ene benyttes som vanlig inn/utgangsdør mot vårt normale miljø. Den på motsatt side(vises på bilde over) muligjør inn og ut slusing av personell via "lillegutt"(som er den minste trykktanken). Medisin, mat og drikke, sluses gjennom en egen liten luke.
KL Rye Holmboe Conrad
Rye Holmboe Conrad, har her full kontroll over kammeret, som overvåkes kontinuerlig gjennom video og intercom.
Tender får beskjed over intercom'en at 30 minutter er gått, pasienten skal over på luft. Jeg får ta av meg oksygenmasken, og puste "normal luft" i fem minutter - herlig !!!
Skulle tro at når man puster rent oksygen så er det bare nødvendig å puste en gang i blant, dette er ikke tilfelle. Man puster minst like mye og blir dessuten tørr og sår i halsen. Det er slitsomt å sitte med en oksygen maske i nesten 5 timer. Luften i selve kammeret byttes jevnlig ut i ved å "spyle" dette i en kort periode med store mengder "vanlig luft". Selv under en slik voldsom "spyling" er det (heldigvis!) helt marginale endringer i trykket. Det støyer imidlertid slik at hørselsvern må benyttes. En "standard behandling" består av totalt 5 runder i trykktank. Den starter med "tabell 6" som varer i 5 time. Deretter 4 behandlinger, hver på 1 time og 50 min. Jeg startet på tabell 6 kl 16:00 samme dag som jeg kom. Selv etter mye mas, reising og 5 timer i uvante omgivelser, følte jeg meg mye bedre etter første behandling! Det kjøres som nevnt et fast program, så neste dag kjøres jeg i kammer to ganger, kl 08:00 og kl 20:00. Den tredje dagen blir første tur i kammeret kl 09:00, og siste tur kl 19:00. Med unntak av den første kjøringen på 4 timer og 53 minutter. Så har hver av behandlingene en totaltid på 1 time og 50 minutter, med 14 meter som største dybde. Nedstigning fra 0-14 meter skjer i løpet av 3 minutter, og man puster O² i 30 min, luft i 5min, O² i 30min, luft i 5min, O² i 30min og luft under oppstigning i 12min. Tender som puster "vanlig luft" under hele dykket, går over til å puste O² den siste 30 minutteren samt under oppstigningen som tar ca 7 min.
Kast dykke-computeren !
Nevrologisk avdeling på Haukland.
Her er rommet mitt på Nevrologisk avdeling på Haukland. Jeg overnattet ett døgn på Haakonsvern(fordi behandlingen ble avsluttet sent på kvelden) og de to følgende døgn på Haukland sykehus. Selv om selve behandlingen utføres på Haakonsvern, så er det Haukland som har ansvaret for pasienten. Jeg reiste derfor til og fra Haakonsvern for hver behandling. Veien til rommet på Haukland (som lå innerst på Nevrologisk avdeling) var en kraftig opplevelse. Synet av rullestoler og lammelser brant seg fast. Jeg begynnte å forstå at det er uhyre små marginer som skiller. Etter den siste behandlingen i trykktank var det ny legesjekk. Denne gang av Dr. Grønning. Hun var ikke nådig i sin beskrivelse av computere. Forsiktige hentydninger fra meg om nytteverdien av dykke-computere blir brutalt imøtegått med <<kast dykke-computeren ! >> Det kunne helt klart ikke misforstås, det var jo også noe vanskelig å motsi henne der og da, når jeg sannsynligvis satt der på grunn av nevrologisk trykkfallsyke.
Dykkere er spesielle, de slapper mer av (er sløvere enn andre?)
EEG test.
Her gjennomgår jeg en EEG test. Elektroder festes i et bestemt mønster på hodet og hjerneaktiviteten registreres over tid. På denne måten kan mulige skader i hjernen påvises. Spesialsykepleier Martha, som har testet mange dykkere sier at: "dykkere er spesielle, de slapper mer av (er sløvere enn andre?) og enkelte kan sovne under testen". Under testen som varer ca. en halvtime, smeller hun en bok i bordet like ved hode mitt! Hun beklager smilende, og forklarer at det kun var for å teste bevistheten! Smellet var bare som om noen slapp ut trykket på en vestflaske, reaksjonen min var nok heller dårlig. EEG testen ble gjennomgått og godkjent av Dr. Grønning den fjerde dagen. Jeg var dermed klar for hjemreise. Glad for å reise hjem - sliten etter nesten 13 timer under trykk.
Har du hatt trykkfallsyke, så får du det lettere på nytt!
I etterpå klokskapens lys så var det helt klart ting som kunne blitt gjort annerledes. Etter å ha dykket 20 år, så kan man lett bli litt slapp med prosedyrene. Det er imidlertid helt sikkert at hvis du først har hatt trykkfallsyke, så får du det lettere på nytt. Et noe mer bevist forhold til "intensiv dykking" og de små marginene har jeg derfor fått. Min trøst får være at noen må kjøre båten! Et år etter "episoden" fikk jeg tilsendt en spørreundersøkelse hvor jeg skulle svare på om jeg hadde problemer på jobben, konsentrasjonsvansker eller var blitt mindre sosial! Det var en undersøkelse som ble sendt til en del av de som hadde gjennomgått behandling for trykkfallsyke de siste årene. Mens jeg fylte ut skjemaet fikk jeg faktisk tilbake litt av den samme følelsen som jeg hadde under behandlingen. Tanken på at det de spurte om faktisk var symptomer som de allerede hadde registrert hos dykkere behandlet for trykkfallsyke, gjorde meg urolig.
Jeg skulle ønske undersøkelsen hadde vært en feilsending!