TROPISK DYKKING I BURMA.
(Det er når vanntemperaturen er over 27 grader på 30 meters dyp.)
Ennå en gang pakket vi (litt) utstyr for å reise til tropene for å dykke. Denne gangen skulle turen legges til Burma og Colona II. Det var 3 BUK'ere, 2 fra Asker og en førstereisgutt (Ole Kaarby) fra OUK.
Rutekart over dykkesteder.
I år reiste vi ikke med charterfly så vi måtte derfor reise til Bangkok og overnatte til neste dag, deretter fly over til Ranong som ligger på vestkysten av Thailand helt på grensen til Burma. Her ble vi hentet av Freddy Storheil (kaptein på Colona), og dykkeutstyret ble lempet i en pickup. Det var ikke nok plass til alle inne i bilen så Ole og jeg måtte sitte bak på lasteplanet. Første stopp var emigrasjons myndighetene i Thailand hvor vi stemplet passet for utreise. De lurte litt siden det bare var 24 timer siden vi kom til landet, men det gikk bra. Neste stopp var fisketorget hvor vi skulle ta båt over til Kawthung i
Imigrasjonskontoret i Burma.
Burma. Her var det en mengde "longtail" båter som kjørte taxi mellom disse to byene. Vi betalte 20 bat.(kr. 4,45) for at de skulle bære ombord all bagasjen og dykkeutstyret vårt. Så bar det av sted, all samtale var umulig siden båten har motoren stående i friluft med 1/2 meters rør som eksospotte bak. Etter ca. 40 minutter ankom vi passkontrollen i Burma, et hus på strandkanten hvor passene ble gransket. Deretter kunne vi reise videre til dykkebåten.

Så stod vi endelig på dekket av Colona i shorts og 37 grader, og kunne åpne en boks kald øl og .....! så måtte vi fylle ut 3-4 sider innreisedeklarasjon, men endelig.

Nå startet dykkeferien !
Det var ca. 5-6 timers båttur til første overnattingssted hvor vi håpet å komme til før det ble mørkt. Det var ikke mer enn en times tur til det første dykkestedet som heter Rocky Island. Dette er bare noen små skjær som stikker opp av havet. Etter forrige tur var vi nå klar over hvor varmt det var i vannet, så det kom ikke som noen overraskelse for noen unntatt Ole !. Det er behagelig å bare ta på seg en tynn våtdrakt, 3 kg. bly, føtter, maske og flasker og spasere rett ut fra båten.
Det første dykket var tilvenningsdykk for å finne ut om du har nok bly, og jeg testet UW-huset til videokameraet for å se om det var tett etter siste ombygging, og det var tett!
Colona 2 ved Colona Rock.
Mens vi spiste lunsj flyttet vi oss opp til Colona Rock. Dette er en øy som er delt i 2 av en dyp kløft og delvis tunnel. Det "bor" 3-4 haier i denne kløften/hulen og som oftest stikker de av når dykkerene svømmer inn. Vi så dem bare hver gang de svømte vekk.
Det er en del tidevannstrøm i dette området og det merket vi tydelig i denne trange kløften. Noen ganger måtte vi holde oss fast for ikke å bli "dyttet" tilbake.
Det var mye mureneål omkring denne øya, og vi så opptil 3 stykker som bodde i samme åpning. På disse første dykkene var ikke sikten på mer en 10-15 meter.
Etter endt dykk var det som vanlig servering av te og kaker, og kanskje en øl eller to ? Mens vi slappet av reiste båten inn til en sandstrand på en "øde" øy. Denne sandstranden "Colona beach" var 2,5 km. lang, 50 meter bred, safirgrønt hav, palmeskog hengende utover og en mengde fugler som "bråkte" i bakgrunnen. Her tror jeg ikke at jeg kunne ha holdt ut å være mer enn 2-3 måneder. Så ble det ropt fra båten at middagen var ferdig, og vi måtte svømme ut til båten i et vann som ikke var varmere en 31 grader. De første nettene var det for varmt til at vi sov noe særlig godt, så når vi ble vekket kl. 8 dagen etter var det ikke mange muntre fjes å se (hvis man så i det hele tatt). Nå reiste vi ut til Colona Rock på nytt og vi fikk dykk nr. 2 her. Nå kunne vi bruke litt mere tid på å utforske stedet siden vi begynte å bli kjent, og det er utrolig mye smått å se på og som man vanligvis svømmer forbi. Etter dette dykket var det på tide med litt opplevelse over vann, og vi reiste til sjøsigøynerlandsbyen Pu Nala. Den lå i et trangt sund hvor det var sterk strøm (5-6 knop). I denne landsbyen bodde det fiskere og dykkere. Fiskerene fisket med dynamitt, og dykkerene dykket etter sjøpølser som ble tørket og grillet for så å bli solgt som potensmiddel til østen. Disse dykket på samme måte som svampdykkere i Middelhavet. Luft fra kompressor i båten og dykkeren løp på bunnen med en primitiv dykkehjelm. De dykket til 40 meter hvor de jobbet i ca. 60 minutter, så gikk de rett opp. De ble ca. 35-40 år (gjett hvorfor).
Sandstrender er utrolige i Mayamar.
Freddy og divemaster reiste inn til landsbyen for å leie en lokal fiskebåt som kunne ta oss med innover på en elv som Freddy ikke viste hvor endte. Det tok en stund før det kom noen båt, da de hadde siesta, men til slutt dukket det opp en ung gutt med båt. Mens vi gikk ombord i denne båten var det enkelte som uttrykte sin skepsis til dette framkomstmiddelet. Og det skulle vise seg å være riktig, for når vi var 5 stykker ombord og Anders skulle komme ned i båten, begynte båten å kantre. Det var så vidt at det gikk bra. Anders ble bare våt til livet !. Da fant vi ut at vi skulle forandre litt på planene. Vi tok Colona rundt til elven og damene ble med Freddy i gummibåten og vi "tøffe" gutta skulle bruke longtailbåten, men først etter å ha puttet alle videokameraene inn i en vanntett koffert ! Nå var det bare å la det stå til. Vi satt alle beredt til å hoppe ut av båten hvis den skulle kantre. Men det "eneste" som skjedde var at bensinslangen hoppet av motoren slik at Øystein måtte sitte og holde på slangen. Gummibåten lå nå en 300-400 meter foran oss når vi begynte på elven, men her stoppen flaksen for denne gang vi gikk på grunn !. Vi måtte hoppe ut av båten for å få dyttet denne av sandbanken som vi satt fast i. Etter en del latter og galgenhumor fant vi ut at det ikke var noen hensikt å fortsette dette eksperimentet, så vi vendte tilbake til Colona og sightseeing i landsbyen. Det var ca. 400 innbyggere i denne landsbyen og det så ut som de fleste bodde i rimelige bra hytter. Da vi var halvveis til tempelet så begynte det å regne. Og det var "tropisk" regnvær, 30 sekunder og gjennombløt, så vi søkte tilflukt under et tak som fungerte som "restaurant" og bestilte kaffe eller hva det nå var. Mens det plasket ned rundt oss gikk livet sin vante gang. Noen stod ute og "dusjet" og vasket seg, hanekamp midt på gata, grisene gikk og rotet i søppel og de innfødte glante på oss. Etter en time stoppet regnværet og vi kunne fortsette turen oppover "hovedgata" til buddhisttempelet. Her fikk vi audiens hos munken, og fikk tatt noen bilder før vi spaserte tilbake til gummibåten. På vei tilbake til Colona beach stoppet vi for å ta et nattdykk på Colona Rock. Det var bare Anders, Øystein, divemaster og jeg som ville dykke. Som vanlig dykket jeg og Anders sammen siden vi begge er like trege til å svømme. Det er ikke mye du ser rundt deg om natten og vi hadde på følelsen av at vi var kveldsmaten som kom svømmende. Når vi kom inn i kløften så svømmer Anders litt over meg og når vi runder et hjørne kommer plutselig en hai på ca. 1,5-2 meter rett mot meg under Anders. De andre som svømmer foran har skremt haien mot oss. Jeg så plutselig meg selv som mat for en sulten hai, men den ble skremt, bråsnudde og forsvant. Resten av dykket tittet jeg ekstra godt rundt meg, og tilbake i Colona smakte det fortreffelig med et par whisky. Nå holdt det med opplevelser på en dag !
Dagen etter gikk turen ut til Myauk Taw Win, noen små øyer 4 timer tur ut fra Colona Rock. Her fikk vi to dykk og dette var det beste dykkestedet for her lå sikten på 25-30 meter. Det var noen enorme steinformasjoner under vann og alt var bevokst med anemoner, bladkorall og forskjellige softkorall.
Yacht Colona II.
Etter at siste dykker var kommet opp av vannet begynte turen tilbake mot Kawthung. Vi dykket tilsammen 10 dykk på de 6 dagene som turen varte. Hver kveld tok vi en tur i land på nye sandstrender, og det var kun en gang som vi så en av de andre 4 dykkebåtene som tar turer i dette området.
Alle måltidene ombord ble laget av en burmesisk kokk, og han kunne tingene sine. Det var en blanding av burmesisk og thailandsk mat, og det smakte fortreffelig. Han brukte ca. 1 kg hvitløk i den maten han serverte oss på turen.
Det siste som skjedde på turen var at vi gikk på grunn på an sandbanke i innseilingen til Kawthung, men det tok ikke mer enn en times tid så ble vi reddet av tidevannet. Så var vi endelig inne i havnen.
Bjørn Ødegaard.